Kralendijk,- “Boneiru tin Gobièrnu”, UPB ta bisa triunfalmente riba medianan soshal despues di e salida forsoso di diputado Statia. E mensahe ta kla: no tin stankamentu, e trankilidat a bolbe, i ku e dos diputadonan ku a sobra kos ta sigui normalmente. Ta un esfuerso di komunikashon di krisis masha simpátiko, si no tabata pa e echo ku ta presentá un ilushon polítiko na e pueblo di Boneiru.
E pretenshon ku e gobièrnu di kaska ta garantisá “òrdu, stabilidat i progreso” ta, pa bisa esaki suavemente, engañoso. Sí, stríktamente legalmente mirá, e kolegio ehekutivo por funshoná ku un gezaghèber i dos diputado. Pero presentá e mínimo legal komo un situashon deseabel i stabil, ta mustra un falta di realismo polítiko ku ta asombrá hende. I laga nos ta honesto: e lei ta bai ainda mas leu. Legalmente, e gezaghèber por goberná e isla su so si e situashon ta eksigí esaki. Ku esaki no ta un posibilidat puramente teorétiko, a keda demonstrá resientemente ora dos diputado simultáneamente i di repente a tuma nan retiru, loke a laga e gezaghèber komo e úniko mandatario presente. Ku esaki ta deseabel, klaro ku nò. Ku UPB awor ta presentá dos diputado komo prueba di stabilidat, ta hopi notabel – tumando na kuenta ku esaki ta solamente un paso leu di un situashon ku ya tabata realidat despues ku Nina den Heyer i Angelica Cicilia a tuma retiru.
E timing di e kampaña ku “tur kos ta bou di kontrol” aki di UPB ta grandemente iróniko. Eksaktamente den e siman ku UPB ta purba di trankilisá e pueblo ku un gobièrnu di dos persona, e Promé Kámara di e senado hulandes a aprobá un kambio di lei ku ta determiná ku Boneiru lo tin kuater diputado pa 2027. E desishon aki no a kai for di shelu. Ta e rekonosementu duru, legislatívamente mirá for di politik Den Haag, ku e modelo aktual di gobernashon di Boneiru – i sigur un okupashon mínimo di dos persona – no tin sufisiente forsa atministrativo pa trata e desafionan kompleho di nos isla. Ban serio si !
Mientras Den Haag ta konkluí ku nos mester di mas kapasidat atministrativo, UPB ta purba konvensé nos ku un gobernashon debilitá, redusí na mitar, ta eksaktamente loke Boneiru tin mester awor. Ta manera di ta purba di bende un outo ku dos tayer plat i un motor di un Volkswagen pa un outo di kareda ku por kore riba 200 km pa ora, simplemente pasobra e motor ainda ta start.
E realidat ta ku portafolionan krusial manera ordenashon territorial, asuntunan sosial i desaroyo ekonómiko awor ta riba e skoudernan di un duo politikamente debilitá, sin previo eksperensia komo mandatario, sin konosementu den kontenido i sin e mandato amplio ku ta nesesario pa un maneho efektivo. Hala un diputado eksperensiá un banda pa motibu di malkomprendementu polítiko interno i presentá esaki ku ta un kos sin masha importansia, ta sub-estimá e inteligensia di e pueblo boneriano.
Ku Boneiru tin un gobièrnu ta bèrdat. Pero un gobièrnu ku ta sobrebibí riba e mínimo legal – i ku anteriormente a demonstrá ku hasta e mínimo ei no ta garantisá – no ta un símbolo di stabilidat. Ta e síntoma di un krisis administrativo kontinuo ku nan ta nengá di rekonosé i pió ainda ta nenga di enfrenté manera hende grandi. Esei nos ta yama pobresa polítiko. Ta ora ku e polítikonan stòp ku kuentanan di hada i ta honesto tokante e posishon vulnerabel den kua nos isla aktualmente ta aden.
FUENTE: WILLEM A. CECILIA ANALISTA POLÍTIKO

NEDERLANDS
UPB’S “BUSINESS AS USUAL” IS EEN POLITIEKE ILLUSIE: POLITIEKE ARMOEDE ALS OVERWINNING VERKOCHT.
Kralendijk,- “Boneiru tin Gobièrnu” (Bonaire heeft een regering), kopt de UPB triomfantelijk op sociale media na het gedwongen vertrek van gedeputeerde Statia. De boodschap is helder: er is geen stagnatie, de rust is wedergekeerd en met twee overgebleven gedeputeerden gaan we vrolijk over tot de orde van de dag. Het is een prachtig staaltje crisiscommunicatie, ware het niet dat het de bevolking van Bonaire een politieke illusie voorhoudt.
De claim dat dit rompbestuur garant staat voor “orde, stabiliteit en vooruitgang” is op zijn zachtst gezegd misleidend. Ja, strikt juridisch gezien kan het Bestuurscollege met een gezaghebber en twee gedeputeerden functioneren. Maar het wettelijk minimum presenteren als een wenselijke en stabiele situatie, getuigt van een stuitend gebrek aan politieke realiteitszin. En laten we eerlijk zijn: de wet gaat in dit opzicht nog verder. Juridisch gezien kan de gezaghebber het eiland in uiterste gevallen zelfs geheel alleen besturen. Dat dit geen louter theoretische mogelijkheid is, bewees de recente episode waarbij twee gedeputeerden plotseling en gelijktijdig opstapten, waardoor de gezaghebber feitelijk als enige bestuurder achterbleef. Dat de UPB nu de aanwezigheid van twee gedeputeerden als bewijs van stabiliteit presenteert, is dan ook opmerkelijk — het is immers slechts één stap verwijderd van een situatie die al eerder werkelijkheid werd.
De timing van deze “alles is onder controle”-campagne is ronduit ironisch. Precies in dezelfde week dat de UPB de bevolking probeert te sussen met een tweekoppig bestuur, heeft de Eerste Kamer in Den Haag een wetswijziging goedgekeurd die bepaalt dat Bonaire per 2027 vier gedeputeerden krijgt. Dat besluit komt niet uit de lucht vallen. Het is de keiharde, wetgevende erkenning vanuit politiek Den Haag dat het huidige bestuurlijke model van Bonaire – en zeker een minimale bezetting van twee personen – structureel onvoldoende bestuurskracht heeft om de complexe uitdagingen van ons eiland aan te pakken.
Terwijl Den Haag concludeert dat we meer bestuurlijke slagkracht nodig hebben, probeert de UPB ons wijs te maken dat een gehalveerd, verzwakt bestuur precies is wat Bonaire nu nodig heeft. Het is alsof men een auto met twee lekke banden en een volkswagenmotor probeert te verkopen als een sportwagen, simpelweg omdat de motor nog start.
De realiteit is dat cruciale portefeuilles zoals ruimtelijke ordening, sociale zaken en economische ontwikkeling nu rusten op de schouders van een politiek verzwakt duo — zonder enige voorafgaande bestuurlijke of inhoudelijke ervaring, en zonder het brede mandaat dat nodig is voor daadkrachtig beleid. Het verlies van een gedeputeerde door een interne politieke crisis afdoen als een rimpeling in de vijver, is een onderschatting van de intelligentie van de Bonairiaanse burger en getuigd van politieke armoede.
Bonaire heeft inderdaad een overheid. Maar een overheid die overleeft op het wettelijk minimum — en die eerder al bewees dat zelfs dat minimum niet gegarandeerd is — is geen symbool van stabiliteit. Het is het symptoom van een aanhoudende bestuurlijke crisis die men weigert te erkennen. Het wordt tijd dat de politiek stopt met het spinnen van sprookjes en eerlijk is over de kwetsbare positie waarin ons eiland zich momenteel bevindt.
WILLEM A. CECILIA POLITIEKE ANALIST



GIPHY App Key not set. Please check settings